ME-forum
IVAR Bimmelim & Bommelom
➡ ♥♥♥ Link: Tisse i buksa voksen
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Brittney1991
Jeg synes at det er underlig at noen finner glede i å ta til seg så mye drikke på en slik reise at de ikke er i stand til å ta vare på seg selv når de ankommer bestemmelsestedet. Beer-pong kan anses som trening, og er ypperlig selv om man er full, men det er ikke trening før du har gjort deg bevisst at du vil bli bedre i beer-pong. La oss forresten ikke kalle dem Islamsk Stat, da de hverken utøver islam eller er en stat. Heile tida beredskap i forhold til kva som kunne kome til å skje.
Men jeg hadde det på dagtid. Det mest påtagelige problemet er gjennomføringsevnen på grunn av en generelt nedsatt utholdenhet, og forlenget restitusjonstid.
ME-forum - Siden den gangen har jeg prøvd å tisse i det meste, men skinnbukser er fortsatt min favoritt!
Dette har me lyst til å gjera noko med. Bok i bruk er tenkt å vera ei hjelp i arbeidet med å inspirera lærarar til å lesa ny barnelitteratur for elevane sine, og ei hjelp til å stimulera elevane sjølv til å lesa barnelitteratur av nyare dato. Det å oppdatera lærarar på ny barnelitteratur er også eit av måla i tiltaksplanen Gi rom for lesing. Litteraturheftet er det første i ein serie me har kalla Bok i bruk. Dette første heftet rettar seg mot trinn, medan dei komande hefta vil retta seg mot andre trinn i grunnskulen. Me har delt heftet inn i tre delar som alle presenterer litteratur på ulike måtar. Den første delen har me kalla elevbiblioteket. Her finn du korte presentasjonar av ny barnelitteratur av både norske og utanlandske forfattarar. Slik har me i tråd med den nye læreplanen valt å inkludera omsett litteratur i den norske tekstkulturen. Me vil gjerne takka Foreningen! Den midtre delen i heftet er eit intervju med forfattarane Gro Dahle og Svein Nyhus. Desse presentasjonane er alle skrivne av lærarar som har teke vidareutdanning i norsk ved Universitetet i Stavanger. Me vil gjerne takka for bidraga! Bok i bruk er delvis skriven på nynorsk, delvis på bokmål. Lesesenteret er eit nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking som skal ivareta brukarar av båe målformer. Tekstane vekslar difor mellom bokmål og nynorsk. Me håpar at denne vekslinga ikkje verkar forstyrrande på lesinga. Som lærar bør ein kjenna til ny litteratur, litteratur som elevane opplever som aktuell, nyskapande og spennande, og litteratur som er tilpassa samtidslesaren sine krav. Utfordringa er å finna den gode litteraturen i den nye litteraturen. Men kva er god litteratur? For oss er god litteratur litteratur som gir lesaren noko, altså som er god for den einskilde eleven. Men etter vår meining er sjølve målet med lesinga også med på å avgjera om ei bok er god eller ikkje. Nokre bøker les me med opplevinga og underhaldninga som mål. I andre bøker leitar me etter moglegheiter for meddikting eller leik med språket. Bøkene kan òg bli valt fordi dei har kvalitetar som kan inspirera elevane til å laga eigne tekstar. Elles trur me at elevane bevisst eller ubevisst nyttar litteraturen som inspirasjonskjelde i si eiga skriving. Eit stort mangfald av litteratur, både tematisk og språkleg, vil såleis påverka elevane sitt språklege repertoar og gi dei tilgang til fleire litterære stemmer. Somme bøker les me for å læra om spesielle tema, eller me nyttar bøkene som inspirasjon til tematiske diskusjonar i klasserommet. Kort til ein engel av Geirdis Bjørlo og Inger Lise Belsvik er eit eksempel på ei bok som ein kan knyta til tematikk omkring saknet av å ha mista ein person ein er glad i. Men temaet i bøker kan ikkje alltid vera utgangspunktet for bokvalet. I mange bøker for barn er det eit spel med ord som framfor alt stimulerer til samtalar om språk. Det er synd om elevane skal gå glipp av gode bøker berre fordi dei ikkje passar inn i temaet som klassen arbeider med. Nokre nye bøker formidlar seg sjølv. Slike bøker har ofte forfattarar som elevane kjenner, eller kanskje aller helst, dei skildrar figurar og personar som elevane har kjennskap til. Dette er ofte bøker som blir gitt ut i ein serie. Svein og rotta-bøkene av Marit Nicolaysen og Otto monster-bøkene av Jon Ewo er for mange elevar slike bøker. Dei bøkene som formidlar seg sjølv er i lita grad nemnde i heftet. Ikkje fordi dei er av dårleg kvalitet, men nettopp fordi mange elevar og lærarar kjenner til desse bøkene. Andre bøker er avhengige av ein som kan vera bindeleddet mellom litteraturen og eleven, ein som overleverer teksten på ulike måtar. Denne formidlaren av litteratur er ofte deg som lærar. Litteraturen i bruk i klasserommet er difor ein viktig del av bokpresentasjonane i dette heftet. Me trur at me ved å halda fram relativt få titlar kan gi inntrykk av kva som finst. Me står sjølvsagt dermed i fare for å utelata gode og viktige titlar. Bøkene me har valt, er av nyare dato og viser ei litterær breidd, men litteraturvalet er også prega av vår personlege smak. Men slik er det med all litteraturformidling, ein kan ikkje skilja litteraturen frå formidlaren som presenterer den. Val av litteratur er alltid også eit personleg val. Når du har lese dette heftet, håpar me at du seier som Den store Trasten: Eg skal lesa dei, eg skal ha dei i hyllene mine. Kven skal skriva dei og kven skal gi dei ut? Eg, sa haren, eg skal skrive bøkene. Eg, sa reven, eg skal gi dei ut. Men kven skal lese bøkene, kven skal ha dei i hyllene sine? Eg, sa Den store Trasten. Eg skal lese dei, og eg skal også ha dei i hyllene mine. Ragnar Hovland 1996 : Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville, Det Norske Samlaget 7 8 Elevbiblioteket Elevbiblioteket Klassifisering av litteratur Det er vanlig å klassifisere litteratur for barn og unge etter alder og plassering i skoleløpet: Denne boka passer for 7-9-åringer. Denne klassifiseringen er enkel å bruke når man skal lage orden i en bokhylle og kan gjøre det enklere for den som skal plukke ut bøker på ulike trinn. Spørsmålet er om alder og trinn egentlig er den beste måten å klassifisere litteratur på, og om det enkle alltid er det rette? Når det gjelder formidling av litteratur for voksne, har vi lenge tatt høyde for at de individuelle variasjonene er for store til at for eksempel alder eller fartstid i arbeidslivet kan brukes til å klassifisere. Vi sier for eksempel ikke at Berlinerpoplene passer for alle som jobber i servicenæringer, Da Vinci-koden kan leses av alle som har fullført videregående skole, allmennfaglig linje eller Lars Saabye Christensen er en forfatter som passer for alle fra 16 år og oppover. Når vi klassifiserer litteratur etter alder og plassering i skoleløpet, tar vi for lite hensyn til lesernes leseferdigheter og leseinteresser. De individuelle variasjonene blant barn og unge er like store som blant voksne lesere. Leseerfaringene i en elevgruppe på for eksempel 3. Som lærere og litteraturformidlere skal vi kunne tilby både Arne og Anne litteratur som passer for dem: Bøker de har lyst til å lese, som de har forutsetninger for å lese og som de vil ha glede av. Klassifisering med utgangspunkt i elevenes leseerfaring Et alternativ kunne være å presentere tittel for tittel uten å gruppere dem. Men fordi ikke alle trenger, eller har mulighet til, å ha oversikt over all litteratur, har vi valgt å klassifisere bøkene med utgangspunkt i elevenes leseerfaring. Vi understreker at kategoriene er retningsgivende og ikke normative. De skal først og fremst hjelpe dere å få et innblikk i ny og aktuell litteratur, samtidig som dere har elevene og deres lesekompetanse og leseinteresser i tankene. Utfordringen er alltid å få den rette boka fram til den rette leseren. I kategorien Uerfarne lesere finner vi ofte elever som nettopp har begynt på skolen, og som har relativt få erfaringer med lesing. Men elever som har gått noen år på skolen, kan også være uerfarne lesere. Kanskje fordi de ikke er særlig interesserte, eller fordi de sliter med lesingen. I kategorien Mer erfarne lesere kan vi finne elever som nettopp har begynt på skolen, og som har lang erfaring med lesing både fra hjem og barnehage. Disse elevene trenger ikke nødvendigvis å kunne lese selv, men de har stor tekstkompetanse, og de er gjerne vante med relativt komplekse og lange historier. I denne kategorien finner vi også elever som har gått på skolen i noen år og som har stor leseinteresse, og vi finner elever uten særlig leseinteresse, men som leser ivrig når de får den rette boka. I kategorien Enda mer erfarne lesere finner vi elever med lang lesehistorie og stor interesse for lesing, og i kategorien Svært erfarne lesere finner vi dem som simpelthen ikke får nok. For å ha fullt utbytte av denne kategoriseringen, må læreren ha kjennskap til den enkelte elevs lesehistorie, interesse for lesing og leseferdigheter. Dette fordrer en dialog om lesing mellom lærer og elev: Likte du å bli lest for da du var liten? Hvorfor synes du boka er kjedelig? Har du lest denne boka før? Vil du anbefale den til meg? Likeså vel som vi observerer og registrerer elevenes leseferdighet, bør vi kartlegge elevenes lesehistorier. Dette kan dere lese mer om i Perlejakten, Lesesenteret 2005. Vi må derfor kunne tilby tekster som er lettleste samtidig som de interesserer den enkelte eleven. Det er ulike kriterier som har betydning for om tekster er lettleste eller ikke. Språket bør ikke være for avansert, med for eksempel lange og komplekse setninger. Det betyr likevel ikke at setningsoppbyggingen må være kjedelig. Gjentakingsmønstre, både på ord-, setnings- og handlingsnivå, er element som kan gjøre bøkene enklere å lese. Noen bøker som har slike gode gjentakingsmønstre er Kan jeg..? Lange ord med konsonantkombinasjoner gjør også teksten vanskeligere å lese, og derfor bør ikke teksten ha mange og lange ord per side. Det er også en fordel med tydelig bokstav-lyd-forbindelse. Det er ikke bare strukturelle element som bidrar til å gjøre en tekst mer lesbar. Tekstene bør også ha oversiktelig tematikk og persongalleri. Tematikken og elevens bakgrunnskunnskaper kan enten lette eller vanskeliggjøre lesingen. For eksempel opplever hovedpersonen i boka Badedrakten av Åsa Storck at det er vanskelig å ha svømming sammen med gutter fordi hun har muslimsk bakgrunn. Denne tematikken letter ikke nødvendigvis lesingen for noen som ikke har tilsvarende erfaringer selv. Men for andre lesere, som kjenner seg igjen i tematikken, vil dette kunne være ei lettlest bok. Flere forlag har utviklet egne serier med lettlesthefter se oversikt over lettlesthefter på men det finnes også annen litteratur enn lettlesthefter som egner seg bra for elever som har eller som står i fare for å utvikle lesevansker. For noen elever kan nettopp det å fullføre en tekst med bokkvaliteter i innbinding, papirkvalitet og tykkelse øke mestringsopplevelsen. Bøkene vi presenterer kaller vi for elevbiblioteket. Dette ordet har vi valgt fordi vi gjennom litteraturutvalget forsøker å speile det mangfoldet av lesere som finnes på trinn. Elevbiblioteket favner vidt både i sjangrer, språk og tematikk. Elevbiblioteket inneholder både noe for elevene med minst leseerfaring og noe for elevene med mest leseerfaring. Det er dette som er elevtilpasset litteraturformidling. I tre av de fire kategoriene finner dere bildebøker. Det er en myte at bildebøker er beregnet på dem som ikke er så flinke å lese, og det er en myte at bildeboksjangeren går ut på dato når vi har lært å lese selv. Mange tror at illustrasjoner er lesestøtte - at bildene er der for å lette lesingen og gjøre bøkene enklere. I mange bildebøker er illustrasjonene meningsbærende ved siden av teksten, og den fullstendige teksten oppstår i samspillet mellom illustrasjoner og tekst. Det finnes bildebøker for lesere med ulik leseerfaring, og både tematikk og kompleksitet i tekstene varierer. Et illustrerende eksempel er bildeboka Glefs av Henrik Hovland og Tone K. Lileng: Glefs, med dekknavnet Doffen, ser på seg selv som verdens farligste, slemmeste og skumleste hund. Han sammenlikner seg med sjakalene i den arabiske ørken og med drapsulvene i Sibir. For menneskene han møter er Doffen verdens søteste og mykeste valp. I boka følger vi blodtørstige Glefs i teksten og kosete Doffen i bildene. Når Glefs tenker at han er en livsfarlig morderhund som aldri logrer, viser illustrasjonen Doffen som villig ruller over på ryggen for å bli klødd på brystet. Bokas meningsuttrykk ligger i kontrastene vi finner mellom tekst og bilde, og samtidig kan vi finne uventede spor i illustrasjonene. Leseren bør nok ha en viss leseerfaring for å ha utbytte av kompleksiteten i denne teksten. Flere av bøkene som er presentert i elevbiblioteket, egner seg godt til høytlesing for elevgrupper, som et utgangspunkt for felles leseopplevelser. Høytlesing gir elevene gode lesemodeller i tillegg til glede ved selve lesestunden. Tekster som egner seg til høytlesing, har gjerne avsnitt med en slik lengde at de passer bra for en høytlesingsøkt uten at det går på tålmodigheten løs , og de er ofte bygd på en spenningskurve som trekker tilhørerne fra høytlesingsøkt til høytlesingsøkt. Det viktigste er kanskje likevel at formidleren den som skal lese høyt liker teksten selv, og dermed gir en 9 10 Elevbiblioteket engasjert og ektefølt presentasjon av den. Litteraturformidlere bør ikke begynne å lese tekster høyt uten å ha gjort en selvstendig vurdering av dem på forhånd. Dere kan lese mer om høytlesing i Perlejakten, Lesesenteret 2005. Det er få fagbøker i elevbiblioteket. De fagbøkene vi har valgt å ta med, er ikke klassiske fagbøker, men bryter snarere med sjangeren, som for eksempel Hvorfor det, da? Vi leser fagbøker på en annen måte enn skjønnlitterære bøker. Vi leser ikke nødvendigvis hele boka. Ofte skumleser eller punktleser vi for å finne opplysninger vi søker, eller fordi vi er nysgjerrige på temaet. Denne måten å lese på åpner for at også fagbøker for voksne blir lest av barn. Det har derfor vært vanskelig å inkludere fagbøker i dette elevbiblioteket. De bøkene som er fyldig presentert andre steder i dette heftet, har vi ikke gitt plass til i elevbiblioteket. Han selger grønnsaker på torget. Men en dag skjer det noe skikkelig dumt. Noen har parkert en traktor rett foran torghandlernes do. Tor må på do, men han kommer ikke inn! Boka om Tor er bygd opp som en klassisk krim: Hvem har parkert traktoren sin framfor dodøra? Vil Tor løse mysteriet før det går galt? I traktoren finner Tor ulike spor, for eksempel en rosinbolle og et brukt plaster, og leserne kan være med å gjette hvem sporene kommer fra. Boka kombinerer spenning mysteriet og humor noen holder på å tisse i buksa , og har paralleller til lesersuksessen Den lille muldvarpen som lurte på hvem som hadde bæsjet på hodet hans med tekst av Werner Holzwarth og illustrasjoner av Wolf Erlbruch. Tor og traktoren har et overraskende sluttpoeng som blir vist i illustrasjonen, teksten sier ikke noe. Dette understreker hvordan tekstens mening oppstår i samspillet mellom bilde og tekst. Kasper tar straffe av Jørn Jensen Kasper spiller fotballkamp med laget sitt. Etter en spennende kamp blir resultatet uavgjort. Det blir straffekonk Siste del av boka er fakta om fotball, spill og teknikk. Det finnes 12 bøker om Kasper. Bøkene er enkeltstående i serie. Det vil si at en ikke nødvendigvis trenger å begynne med den første boka. Det å bli oppslukt av en serie vil for noen lesere gi umiddelbar mersmak på lesing. Tekstene er enkle med miljø og hendelser som lesere kan kjenne seg igjen i. Dette er ei bok for fotballgale gutter og jenter. Dustefjerten og den store sommarferieturen av Rune Belsvik Sommaren kjem til det vesle landet ved bekken, og då er det tid for den store sommarferieturen. Dustefjerten og naboane hans planlegg, pakkar og reiser. Dei reiser ikkje særleg langt, men langt nok. Dette er ei fin bok om plassar ein aldri har vore, om saker og ting ein aldri har prøvd før og om nye tankar. Forteljingane om Dustefjerten og naboane hans dette er bok nummer 6 er klassikarar i norsk barnelitteratur. Dustefjertenbøkene passar svært godt til høgtlesing, og Rune Belsvik sin forfattarskap er fin å setja seg inn i, til dømes i samband med prosjektarbeid. Om ein har moglegheit til å fordjupa seg i samtala som fenomen, både den gode og den vanskelege, finn de mange fine døme i Dustefjertenbøkene, og språket er leikande og nyansert. Teksten er realistisk med spørsmål og svar: Kan jeg? Svaret blir videreført i illustrasjoner av tenkte resultat - og illustrasjonene går langt ut over teksten. Boken er humoristisk med enkle tusjtegninger. Den gjentar spørsmålsformuleringen og det avkreftende svaret, og den åpner for fantasifull oppfølging: Hva annet kan jeg ikke gjøre? Er det fordi de har rømt fra fengsel? Eller fordi de ikke kan bestemme seg for om de vil være svarte eller hvite? I denne boka finnes spørsmål om forskjellige dyr, og det blir gitt flere ulike svar til hvert spørsmål: Det svaret som er merket med stjerne, er det svaret vitenskapsfolk gir. Hvert oppslag presenterer et nytt dyr med en fargerik illustrasjon og tekst i ulike skrifttyper. Men her har alle mulighet til å finne på bedre eller morsomme eller merkelige svar. Teksten danner et godt mønster for spørsmål og svar også om helt andre dyr enn de som finnes i boka. Jeg vil spise et barn av Sylviane Donnio og Dorothée de Monfreid Hver morgen henter krokodillemamma bananer som Akrilles spiser til frokost, men en morgen har Akrilles bestemt seg: I dag vil han ikke spise bananer, han vil heller spise et barn! Krokodillene i teksten står i kontrast til de blodtørstige beistene vi kan lese om i faktabøker. Krokodillemamma og -pappa bekymrer seg synlig og lokker med alt det gode de kan komme på - både pølse og kake - og den eneste som vil spise et barn, er et trassig barn selv. Teksten er preget av gjentakelsesmønster, og slutten er både overraskende og morsom. Denne boka tilbyr dessuten noe som få bildebøker gjør, for her finner vi et farget barn som er med i boka uten at hudfargen er hovedpoenget. Mormors maskin av Jukka Laajarinne og Martti Ruokonen Hva er det egentlig mulig å putte i en kjøkkenmaskin? Historien om Laura og kjøkkenmaskinen starter med en advarsel: Maskinen er ikke farlig, bare du ikke stikker fingrene ned i den. Advarselen skaper en nerve i boken, for kommer Laura til å stikke fingrene nedi likevel? Men hun gjør ikke det. Dette er en bok om jente mot maskin - og jenta vinner! I illustrasjonene skjuler det seg mange flotte detaljer, og teksten er preget av gjentakelse og lydmalende ord: Hvilken lyd lager vel egentlig en kokebok i en kjøkkenmaskin? Mormors maskin var vinner av Nordisk bildebokkonkurranse i Venner av Trond Brænne og Per Dybvig Venner handler om dyra på gården slik Brænne og Dybvig ser dem. Skjæra, hesten, høna, kaninen og grisen går alle på besøk til hverandre. Ikke ulikt hjemmebesøk på 1. Det ville de alle sammen. Så dro de hjem til kaninen. Det ble ganske trangt i kaninburet. Synes dere jeg har det fint? Men kanskje litt trangt, sa hesten. Boka er fin til høytlesing, og den kan også gi modeller for barns egen skriving. Bli sammen av Thomas Halling Kalle er på frierferd. Den nye jenta i klassen, Ellen, er det søteste han har sett. Han forsøker å imponere i kantina, i skolegården, på diskoteket og i svømmehallen, men ingenting blir som han har planlagt. Kalle er 11 år og går i 5. Teksten og designet er lagt godt til rette for uerfarne lesere, både når det gjelder setningslengde, ordvalg, avsnittsinndeling, illustrasjoner og skriftstørrelse. I håret finnes alt det godtet du kan tenke deg, og alle får spise så mye de vil! Men en dag skjer det noe skikkelig dumt i håret til Tigli: Brannmesteren forsvinner da han klatrer opp etter coladropsene som henger aller høyest. I all sin rosahet frister Tigli både øyet og øret, og lesingen gir vann i munnen og et stort sug etter tyggiskuler. Både tekst og illustrasjoner inspirerer til egen skapende aktivitet: tegne Annlaug Auestad har laget illustrasjonene på datamaskin , forme og lage godter, ramse opp, dikte nye, sette sammen fantastiske ord, fabulere om godtemuligheter eller lage en fortsettelse. Elever kan for eksempel intervjue hverandre om godteoppdagelser eller forsøke å beskrive verdens beste smak. Johannes Jensen og kjærligheten av Henrik Hovland og Torill Kove Johannes Jensen er alene. Om kvelden når han skal legge seg, er det ingen som brer over ham. Han må gjøre det selv. Når han våkner er han alene i sengen. En søndag får han øye på en pike som han gjerne kunne kastet snøball på. Hvis det hadde vært snø Boka handler om forskjeller mellom å være alene og å være to. Johannes Jensens ensomhet er så stor og parallellene til Gullhår og de tre bjørnene er tydelige når han leter etter livstegn i leiligheten: Ingen har sittet i stolen, ingen har dusjet i dusjen og ingen har spist grøten. Boka åpner for dramatisering av det å være én når alle andre er to, og Johannes Jensen får virkelig vist at man må være to for å danse tango. Illustrasjonene viser bymenneskers hverdagsliv, og det blir tydelig at to hører sammen når Johannes Jensen, som er en krokodille, møter vakre Frida, som også er en krokodille. Det har kommet én bok om Johannes Jensen tidligere: Johannes Jensen føler seg annerledes. Vaffelhjarte av Maria Parr Dette er ei bok om kvardagslege hendingar - for dei som er så heldige å ha ein nabo som Lena Lid. Hovudpersonen Trille er så heldig. Trille og Lena er 9 år og me får følja dei gjennom eit år med oppfinnsame innfall og leik: Dei bygg taubane, dei sløkkjer sankthansbålet med møkkaspreiaren og dei samlar to og to dyr på Noas sjark. Og enno har sommaren berre så vidt begynt. Innimellom all leiken og levenet fortel Trille også om alvor og sorg. Denne boka er både humoristisk og alvorleg, og det er lett å bli glad i personane. Kapitla er små episodar og boka passar bra til høgtlesing. Forfattaren er ein ung debutant og boka blei nominert til Brageprisen for beste barne- og ungdomsbok i 14 Elevbiblioteket Mer erfarne lesere Historien om Potet-Isaksen av Eoin Colfer Brødrene Alex og Tobben plager vettet av foreldrene sine. Derfor blir det bestemt at de må være på biblioteket tre ettermiddager i uka som straff og fordi Dere har godt av det. Men alle vet at bibliotekaren er livsfarlig: Hun hater barn og hun har et gassdrevet gevær som hun lader med poteter. Er det mulig å komme overens med en bibliotekar som hater lyd og rot og som har en fortid i militæret? Historien er morsom og har stor underholdningsverdi. Boken er lettlest og kan passe bra for dem som trenger en overkommelig utfordring. Forfatteren Eoin Colfer er det absolutt verdt å følge videre, for eksempel med serien om forbrytergeniet Arthemis Fowl. Felthåndboka, bok 1 i Spiderwick-krønikene av Tony Di Terlizzi og Holly Black Tvillingene Jared og Simon og søsteren Mallory flytter sammen med moren sin inn i den gale grandtanten Lucindas falleferdige villa. Her kommer de over et skjult bibliotek og en gammel bok som viser seg å være en oversikt over alle de overnaturlige vesenene som omgir oss, som husnisser, vetter og nymfer. Og så havner barna i klammeri med en husbuse! Spiderwick-krønikene består av fem spennende, lettleste og delikate bøker, med tusjtegninger av hendelser i historien og illustrasjoner av ulike overnaturlige vesener. Dette er bøker som baserer seg på leselyst og dragningen mot det magiske og ukjente, og som kan gi gode mestringsopplevelser for dem som trenger en kort og fengslende bok som ligger godt i hånden. Spiderwick-krønikene er et flott utgangspunkt for å utvikle en egen krønike med tekst og illustrasjoner. Badedrakten av Åsa Storck Hver fredag har lassen til Faduma svømming, og hver fredag sitter Faduma og ser på. Hun får ikke lov til å bade med gutter og jenter sammen, men hun har så utrolig lyst! Badedrakten er en aktuell fortelling fra et hverdagslig miljø som barn kan kjenne seg igjen i. Teksten åpner på en naturlig måte for samtaler om kulturforskjeller og hvordan vi kan prøve å finne løsninger sammen. Beskrivelsen av Fadumas første bad er inspirerende lesing som kan være en god vitamininnsprøyting i forhold til egen skriving: Hvordan kjennes det egentlig å bevege seg i vann? Krusedullen av Simon Stranger og Eivind Gulliksen Da tegneren Eivind Gulliksen skal kaste og brenne noen gamle ark, rømmer drodlingen Krusedullen, og begir seg ut i den store verden. Verden er et kaotisk og skremmende sted, og heldigvis møter Krusedullen noen som hjelper både med mat og jobb. Men gjør rikdom og berømmelse oss lykkelige? Teksten er preget av ulike sjangrer som kan inspirere til egen skriving, for eksempel kart, avisoppslag, liste og tegneserie. Hjemme er alle opptatt med de yngre tvillingsøsknene, og storesøster bryr seg bare om den nye kjæresten sin. Maja får kjeft av alle, men hun later som ingenting. Etter skolen går Maja til Senteret i stedet for å gå hjem, og en fryktelig dag møter hun en gutt som blir skyld i at hun kommer til å stjele en løk! Tyveriet er helt klart guttens feil, mener Maja, så dette må hevnes. Og plutselig er ikke dagene så kjedelige lenger Maja i Lakkskobakken handler om mer enn ei jente som bor i en bratt bakke: Den handler om å finne en venn. Handlingen strekker seg fra vinter til vår, og det gjør Maja også. Fra å være en som går omkring og føler seg usynlig, blir hun Maja med en plan! Etter at Maja bestemmer seg for hevn, er boken preget av spenning, konfrontasjoner og kiling i magen. Per Dybviks illustrasjoner gir et humoristisk bilde av furte-maja. Boka er relativt lett å lese. Hanne og jenta med rulleskøytene av Ragnhild Røren Hanne er øyenvitne til at en gammel dame blir robbet av ei jente på rulleskøyter. Hanne ser jenta som strekker seg fram etter veska, hun ser at den gamle dama prøver å holde igjen, hun ser at dama faller i asfalten og hun hører den ekle lyden av menneske som treffer asfalt. Så blir Hanne oppdaga: Din lille drittunge! Du har ikke sett noe, skjønner du det? Hvis du forteller dette til en levende sjel, så så kverker jeg deg! Dette er ei lettlest bok og de stadige spenningselementene trekker leseren med fra side til side. Illustrert av Charlotte Helgeland Martine er redd for det meste: edderkopper, veps, humler, meitemark, store hunder og voksne menn med digert skjegg. Men morfaren til Martine er en tøffing. Du får jo harehjerte av ingenting du! En dag er Martine borte. Hun plukker steiner i bekken til mammaen sin som er gal etter steiner. Harehjerte er ei varm og troverdig bok om det å være engstelig og redd for små og store ting. Døden lyser blått av Ole-Mikal Nilsen Silje og Wenche er på ferie hos Wenches mormor på Måsvær. Her får de høre historien om en fiskerbåt som gikk ned en uværsnatt for hundre år siden. Fem av de sju fiskerne ble funnet på det som nå har navnet Daumannsholmen. Men ingen har en god forklaring på hvordan fiskerne havnet på holmen. Kan jentene klare å løse mysteriet etter hundre år? Døden lyser blått er den tredje boka om Silje og Wenche. Silje er stadig på jakt etter mysterier som hun kan finne forklaringer på, og Wenche følger med. Der Silje finner naturlige løsninger, føler Wenche at uforklarlige saker ligger på lur. Disse bøkene er mat til de leselystne, og de føyer seg fint inn i tradisjonen etter Bobseybarna og Fem-serien. Mysterier setter fantasien i sving og er opphavet til mang en detektivklubb. Mystikk går aldri av moten og inspirerer til egne fortellinger, både muntlige og skriftlige. Illustrert av Inger Lise Belsvik Far til Oskar døydde då Oskar var liten, og no er faren ein engel: Han er usynleg, og han er alltid på Oskar sitt lag. Saman med 12 andre englar passar englefaren på Oskar når han søv. Men Oskar saknar far sin. Han saknar ein å sparka fotball med, og han saknar ein å senda farsdagskort til. Kort til ein engel er ei fin forteljing om sorg og glede, om død og liv, om redsler og trøyst. Teksten opnar for viktige samtalar mellom ungar og vaksne. Både ungar og vaksne har tankar om kva som skjer når nokon døyr, og det er ikkje berre når nokon har døydd at me kan snakka om sakn. Boka gjev òg rom til eiga tekstskaping, til dømes ved at elevane skriv eit farsdagskort frå Oskar til faren, eller at dei skriv til nokon dei er glade i eller nokon dei saknar. Inger Lise Belsvik fekk Kultur- og kyrkjedepartementet sin illustrasjonspris for bileta ho har teikna til boka. Legg merke til korleis ho har teikna eit sakn etter nokon som ikkje er der. Alt kan begynne med kvitt av Eva Jensen og Inger Lise Belsvik I denne boka møter me andreklassingen Tanja, venene hennar, familien og den nye læraren. Hendingane er kvardagslege: nokre skoletimar, matlaging og leik i snøen, ting som alle kan kjenna seg igjen i. Det er ikkje dei store sakene som skjer, men hendingane dannar ei fin ramme rundt leik, læring og tankar om fargar og former, og innbyr til eigenaktivitet som å skriva, teikna, lesa og samtala. Teksten er poetisk, og fargar og former er hovudtema på kvar sine oppslag: Grønt for håpet! Og grønt for Tanjas nye kåpe. Her er også gode døme på lesing i alle fag. Ikkje ein dag utan at eg les for dokker! Boka har parallellutgåve på bokmål. For dei som vil ha meir av same slag, vil me anbefala talboka Tre høns på plenen og fire egg med same forfattar og illustratør. New York-mysteriet, fjerde bok i serien om Kunstdetektivene av Bjørn Sortland David og familien hans er påspandert en ferie til New York. Moren har planlagt å se på kunst, faren vil skrive en reiseguide for familier, og ellers er planen å slappe av og oppleve storbyen. Men allerede på hotellet ser lillebror Thor en skurk som familien har møtt på før, og et livsfarlig spill, hvor familien blir brukt som brikker, er i gang. Kunstdetektivene bygger på hverandre, derfor kan det være lurt å lese de foregående bøkene før en går løs på denne. Innenfor rammen av spenningslitteratur møter leserne nye steder, nye kulturer og kunst. Handlingen er preget av et raskt tempo, og Bjørn Sortland klarer å trekke leserne med, både i thrilleren som utvikler seg og i kulturmøtet. Bøkene avsluttes med en oversikt over Ting og tips, hvor forfatteren kommenterer stedene hvor handlingen utspiller seg: geografi, fakta, viktige hendelser, språk og severdigheter. Ting og tips kan være et godt utgangspunkt for egen skriving, for eksempel fra Stedet jeg bor på eller En plass jeg har vært. Trond Bredesens oversiktskart på innsiden av omslaget er også med på å gjøre bøkene til kulturmøter i fiksjonsformat, eller kanskje til og med små reiseguider? Les om bruken av Venezia-mysteriet i siste del av heftet. Mamma tror det er mus, pappa tror det er rotter og bror tror det er flaggermus. Men Lucy vet at lydene kommer fra ulver, og hvis ulvene kommer ut av veggen, er det slutt. Det er noe alle vet. Og så kommer ulvene Ulvene i veggen er bygd opp som et eventyr - et eventyr av den sorten som får oss til å legge øret mot veggen. Historien bygges opp fra snikende uhygge, når vi bare hører om ulvene, til mer spenningsfylt og morsom handling når ulvene har kommet ut av veggen, og vi kan se hvem de er og hva de gjør. Historien er basert på en blanding av fantasi og drømmelogikk, for i drømmer finnes det ingen hindringer: I en drøm er det for eksempel mulig å gå inn i veggen, og det gjør også personene i denne boken. Illustrasjonene er en inspirerende blanding av foto, maling og tegning. Forlaget kaller Ulvene i veggen for en bildebok, men mange tegneserielesere står fast på at dette er en tegneserie, og det er utvilsomt brukt mange trekk fra tegneserien i boka. Zoo logisk av Kai Gjelseth Kai Gjelseth ser dyr i de rareste ting. En gammel høvel er blitt en elefant som høvler i seg gress, en gammel kleshenger har blitt til lianehengefuglen og en meterstokk til en sammenleggbar sjiraff. Gjelseth leker med ord og former på en måte vi aldri har sett tidligere. Som et element i den grafiske formgivingen av boka, er teksten skrevet med håndskrift. Vi vil tro at boka kan inspirere til elevenes egen skriving og til lek med tekst, former og bokstaver. Sara vil bli stjerne av Eldrid Johansen. Illustrasjoner av Birgitte Kolbeinsen Sara, den usynlige jenta i klassen, har et brennende ønske om å synge i skolens egen musikal. Men først er det audition. Jøss har du også meldt deg på, er reaksjonene hun får fra klassekameratene. Og Sara får synge, som korist. Hun er både skuffet og glad. Men hun blir mer synlig på skolen: Kan du også danse? Sara vil bli stjerne er ei lettlestbok med modent tema. Slike bøker finnes det ikke så mange av. Bøker for elever som strever med lesingen, blir ofte for umodne intellektuelt sett; det er ikke tilfelle med denne boka. Charlotte Helgelands spreke illustrasjoner og collagen med bilde av Beyonce understreker drømmen om å bli stjerne. Johansen En enorm edderkoppsverm invaderer først skogen og deretter småbyen hvor Frans bor. Edderkoppnettet legger seg over alt, og Frans merker at noen mennesker blir fjerne og rare. Hvem kan han stole på? Hvem har sin egen vilje? Er edderkoppene slutten - eller er de rett og slett begynnelsen på noe enda verre? Sammen med vennen Jar fra nattefolket, begynner Frans å nøste opp trådene. I den første boka om Frans, Tre drager 2004 , møtte Frans nattefolket, og han lærte litt om deres mytiske historie, deres oppgaver og om den onde Mandegat som har som mål å kontrollere verden. Edderkoppkrigen er enda et steg inn i denne magiske verdenen sammen med Frans, som både er en vanlig gutt og en tapper helt. For å få svar på spørsmålene sine må Frans løse en utfordrende gåte med elementer fra Einsteins relativitetsteori. Den gule stjernen av Carmen Agra Deedy og Henri Sørensen Legenden forteller at for å skjule jødene fra nazistene under andre verdenskrig, oppfordret Kong Christian den tiende av Danmark alle danske 17 18 Elevbiblioteket borgere til å sy gule Davidsstjerner på klærne sine. Denne gripende fortellingen gir oss et innblikk i jødenes skjebne under nazistenes regime, og historien om Christian den tiende følges av faktaopplysninger om dette. Fortellingen er et svært godt utgangspunkt for samtaler om nazisme, menneskerettigheter og viktigheten av engasjement og samhold. Rent norskfaglig åpner boka for arbeid med ulike sjangrer. Hva skiller for eksempel en legende fra et sagn? Au da av Bjørn Ingvaldsen Bestemoren til Elias har kommet med noen svært tydelige hint om at en tur til et varmt land er det hun ønsker seg aller mest. Og Elias forteller: Hva ville du sagt hvis noen hadde gitt deg det du ønsket deg aller, aller mest i hele verden? Men hva tror du bestemor sa? Det var på tide, sa hun. Ferieturen går galt fra første stund, og så blir alt bare verre Au da, som handler om den samme Elias og en samme bestemoren som i Jada, jada, jada og Neivel, da, er hysterisk morsom lesing. Dette er bestemoren som alle vil høre om, men som ingen vil være i familie med. Helt uten hemninger slipper hun seg løs på mopeden, på flyplassen, på hotellet og over alt hvor hun ellers kommer. Denne elleville boka er svært muntlig, har et raskt tempo og oser av lystlesing. Coraline av Neil Gaiman og med illustrasjoner av Dave McKean Coraline har flyttet inn i en ny leilighet sammen med foreldrene sine. Foreldrene jobber hele tiden, og Coraline er mye alene. En kjedelig regnværsdag finner hun ut at en av dørene i huset åpner mot en mur. Når muren åpner seg, finner Coraline en verden som likner hennes egen, bare mye bedre - til å begynne med. Maten er bedre, lekene er fantastiske, og her er en dame og en mann som har tid og lyst til å være med henne. Men alt blir ekkelt og skremmende når damen, som likner Coralines mor, vil at Coraline skal bli hennes datter. Og da Coralines ekte foreldre plutselig forsvinner, tar Coraline opp kampen for foreldrene og sitt eget liv. Spenningen i historien tar utgangspunkt i forholdet mellom Coraline og foreldrene: Coraline ønsker at foreldrene skal ha tid til henne, men når hun får tilbud om en ny familie, vil hun ikke bytte. Historien er ekstra nifs fordi det onde i utgangspunktet likner på det Coraline lengter etter, men heldigvis lar hun seg ikke lure. Coraline er en modig og snartenkt eventyrheltinne, som det er lett å identifisere seg med. Denne teksten kan inspirere både til egen skriving og fortelling av grøsserhistorier. Konkyliebæreren av Chitra Banerjee Divakaruni Anand blir bedt om å føre den magiske konkylien trygt tilbake til Sølvdalens brorskap. Reisen er lang og farefull, og med seg har han den gamle healeren Abhaydatta og jenta Nisha, som har bodd hele sitt liv under en brusvogn. Mot seg har han den onde og mektige forræderen Surabhanu som vil gjøre alt for å stoppe følget. Konkyliebæreren er en variasjon over Ringenes herre tilpasset mindre erfarne lesere. Hovedpersonen er den utvalgte som får et oppdrag, og som vokser på det. Boka bygger på en lang reise med mange hinder som må overvinnes: både fysiske og moralske. Vennskap og svik får en svært sentral plass, og konkylien er som ringen: den kan brukes til både godt og vondt. Jakob og Fugleskremselet av Philip Pullman En fryktelig uværsnatt slår lynet ned i et fillete og frynsete fugleskremsel som våkner til liv. Morgenen etter møter Fugleskremselet den foreldreløse fattiggutten Jakob, og tilbyr ham stillingen som personlig tjener - i bytte mot spenning og heder. Sammen legger de to ut på landeveien, der Fugleskremselet roter dem opp i både landeveisrøveri og teaterskandale, og Jakob ordner opp som best han kan. Jakob og Fugleskremselet er en ypperlig anledning til å presentere det som gjerne blir kalt for verdens beste roman - og snakke om tema som aldri går ut på dato: I både handling og språktone er Fugleskremselet en Don Quijote og Jakob er hans trofaste væpner, Sancho Panza. Fugleskremselet er ikke altfor gløgg, men han er høflig og galant. Han er en forsvarer av de forsvarsløse, han har en hang til konspirasjonsteorier og han har en mesterlig evne til å feiltolke situasjoner. Philip Pullman er en historieforteller av rang, og Jacob og Fugleskremselet er vinner av Astrid Lindgren-prisen 19 Elevbiblioteket Svært erfarne lesere uhyggeleg. Det realistiske bakteppet for historia er ein amputert familie som sit att etter at mora har forsvunne. Men forteljinga er fantastisk: Her finn me både portalar til ein parallell dimensjon og ein kamp mellom gode og vonde krefter utan at det kjem tydeleg fram kven som representerer kva. Slutten er open, og her er det gode mulegheiter for lesaren å dikta vidare. Skammarkrigen av Lene Kaaberbøl Dina er skammarens dotter. Ho har vorte biten i armen av ein drake. Ho har blitt bortført av den vonde Valdracu. Og ho har ein far som er svartmeister. I Skammarkrigen, som er den fjerde boka i Skammarserien, er Dina og familien tilbake der alt starta. Motstanden mot herskaren Valdracu er stor, og det byggjer opp mot krig. Det byggjer opp mot eit opprør i Dina òg: Kan ho velja å vera dotter til mor si eller far sin? Er ho skammar eller svartmeister? Skammarserien er ein særs vellykka fantasyserie som fråtsar i forteljeglede og set leselysta i sentrum. Dette er bøker som er vanskelege å leggja vekk. Fantasy blir frå tid til anna skulda for å vera ein føreseieleg kamp mellom det gode og det vonde, akkurat som i dei tradisjonelle eventyra. Men i Skammarserien er ikkje menneska eindimensjonale: dei er ikkje anten gode eller vonde, men fasetterte, som i det verkelege livet. Shauzia av Deborah Ellis år gamle Shauzia bor i en flyktningleir for afghanere i den pakistanske grensebyen Peshawar. Hun ser ingen fremtid i den overfylte leiren, og velger livet blant gatebarna i sentrum av byen. Shauzias gjør det som er nødvendig for å overleve, og historien hennes er troverdig. Forfatteren lar ikke leseren få vite mer om forholdene omkring enn Shauzia selv vet. Først i etterordet kommer en kort innføring i den politiske situasjonen i Afghanistan. Her peker også forfatteren på afghanske barns behov for hjelp utenfra, og Afghanistankomiteen i Norge informerer om sitt arbeid. Shauzia er oppdiktet, men forfatteren har bygd handlingen på besøk blant Afghanistans flyktninger. Tidligere har hun skrevet Parvana om et dramatisk familieliv i Kabul under taliban og Parvanas reise reisen for å finne igjen den bortkomne moren. Ulvestova av Atle Hansen Kven er det som sender kryptiske tekstmeldingar til Alf, og kva er Ulvestova? Dette er historia om 13 år gamle Alf, som liker einsame turar i skogen, om mor hans som forsvann sporlaust for fleire år sidan og om ei myr kor segner fortel om ein huldregard. Ulvestova er snikande 19 20 Det lukter som svidd gummi! Bøkene deres representerer alle lesekategorier fra de uerfarne til de mer erfarne leserne. Her er noe av det de har laget: Simon og Kaia kler på seg 1995 Den grådige ungen 1997 Pappa 1998 og 2005 Verden har ingen hjørner 1999 Lille Lu og trollmannen Bulibar 2001 Bak Mumme bor Moni 2001 Snill 2002 Ingen 2002 Fem vinder over Tamalon 2002 Sinna mann 2003 Jeg 2004 Tikk takk, sier tiden 2005 Velkommen til språket: Skriveøvelser for lærere, elever og andre skrivelystene 2005 På spørsmålet om hvordan de får ideer til barnebøkene, svarer Gro Dahle at hun får ideer fra ting hun har erfaring med. De fleste bøkene hennes bygger på konkrete hendelser. I Simon og Kaia-bøkene, skrevet på bestilling fra sønnen Simon, kunne hun skrive historier om barna sine, slik de var. Fantasy-boka Fem vinder over Tamalon, som ble bestilt av eldstedatteren, er et godt eksempel på at de fleste av tekstene har sin basis i virkelige hendelser, som blir omarbeidet på ulike måter. Selv om Fem vinder over Tamalon handler om en annen verden, finnes det mange gjenkjennelige motiv fra den dagligdagse virkeligheten i den. Han forteller oss at det er denne barnlige undringen, og den barnlige nyskapingen som har vært hans forfatterintensjon. Jeg vil at barna skal få det bedre! Gro Dahle forteller at hun har ambisjoner om å redde verden i barnebøkene sine: -I bøkene jeg har skrevet for voksne, har jeg ikke noe budskap, retning, eller mål i samme grad. Men i barnebøkene vil jeg at barna skal få det bedre, presiserer hun. Hennes intensjon med bøkene er at barn skal få anledning til å markere seg. Jeg vil at de som har problemer med aggresjon, skal få det bedre med sinnet sitt. Jeg vil at de som har problemer med familievold, skal få det bedre i forhold til familievold. Jeg har lyst til å si noe som kan være viktig for elever som strever. Hvis jeg er i en klasse som har veldig mange stille elever, så leser jeg opp fra boka Snill. Boka Snill handler om ei lita jente som heter Lussi som er så flink og stille, og som er så vant med å bli oversett at hun tilslutt forsvinner. Mange av bøkene til Gro Dahle og Svein Nyhus er samtale-bøker. De er ikke like lette å skjønne for alle barn, men kan anspore til viktige samtaler. I bøkene til Gro Dahle og Svein Nyhus gis det rom for samtaler om vanskelige tema og tabuområder. Gi barnet et språk om det ubehagelige! Når Gro Dahle er på skolebesøk, tar hun ofte utgangspunkt i boken Bak Mumme bor Moni, der hun forteller om en liten gutt som heter Mumme som kan bli så sint at han nesten ikke er til å kjenne igjen. Hun viser elevene lysbilder fra bøkene sine og leser for dem. Som en introduksjon pleier hun ofte begynne med en lek der hun spør barna: -Hvordan ser kjedsomhet ut? For å hjelpe barna i gang kommer hun også med egne forslag: -Sinne kan se ut som en vulkan. Sinne kan lukte som svidd gummi. Beskrivelsene knytter hun til konkrete sanser, fordi hun vil at barna skal bruke sansene til å sette ord på egne opplevelser. Målet er å lære barna å bruke sansene når de skal beskrive ting og gi dem et språk for det som er vanskelig å sette ord på. Når Svein Nyhus reiser på skolebesøk, har han ikke som mål å ta opp vanskelige tema med elevene. Han forsøker i stedet å underholde og gi barn nye forestillinger og opplevelser med bøkene. Han er opptatt av å bevisstgjøre barna på hvordan de opplever verden rundt seg, og hvordan han kan gi barn et rom for undring. Bare lufta mellom oss er utrolig, utbryter Svein Nyhus. Skaper rom for undring hos lesere i alle aldre -Problemet for meg som tegner er at jeg fort kan risikere å låse historien og noen ganger skape mindre rom for leserens egen opplevelse og innlevelse i teksten. Det er et stort problem at bildene binder og låser opplevelsen. De flinke jentene kan fort bli mest opptatt av min billedlige tolkning av teksten, sier Svein Nyhus. Når han spør dem om hvordan sinne ser ut, får han noen ganger svar av typen: -Sinne er en stor svart hest, med seksten bein. Slike flinke svar er jo for så vidt riktige i forhold til tegningene som han har laget, men disse flinke elevenes egen undring forsvinner i jakten på å forstå ting på den riktige måten. Det viktigste for disse elevene blir å presentere det rette svaret som jo egentlig vil si hvordan noen andre har forstått en sammenheng. Slike flinke elever blir ofte flinkere til å referere andres opplevelser enn å oppleve selv. Svein Nyhus forteller at han i bøkene sine også har ambisjoner om å treffe den voksne leseren. Forfatterparets barnebøker kan gjerne karakteriseres som allalderlitteratur, dvs. I tillegg til en historie som kan forstås om den leses overfladisk, har hun også med andre underliggende tekstdimensjoner basert på tema som er mer psykologiske og eksistensielle. For Svein Nyhus handler det om å prøve å gi barn noe som er litt uvanlig. Det er ikke så farlig om barn ikke skjønner alt i hele boken. Det handler om å sette i gang en tankeprosess hos barna, gi dem noe nytt, noe annet enn de er vant til. Jeg vil heller gi dem en rar smak som de kanskje spytter ut igjen, enn bare å servere dem det som er trygt og velkjent. Jeg vil berike leserne, sier Svein Nyhus. Historien om barna som fikk møte kongen -Skriveprosessen i Sinna mann ble en annerledes skriveprosess med mer forarbeid enn i tidligere bøker. Sinna mann er skrevet på oppdrag fra familieterapeut Øyvind Aschjem i Alternativ til Vold. Boken handler om vold i familien, og hvordan barn skal slippe å gå helt alene med slike opplevelser. For eksempel der hovedpersonen i boken får møte kongen og fortelle at faren slår. Episoden i boka bygger på en sann historie, fra barnegruppen i Alternativ til vold, der det ble stilt spørsmål om hva barn kan gjøre med de vonde opplevelsene sine: -Vi kan skrive til noen, svarte en av jentene i barnegruppen. Barna i barnegruppen skrev brev til kongen, og en gruppe på seks barn fikk audiens på slottet. I boken Sinna mann kommer kongen med det viktige budskapet om at det ikke er barns skyld at de opplever vold, noe som i virkeligheten også ble formidlet til de barna som fikk audiens på slottet. Vi kikker i boka Den grådige ungen og ser hvordan det barnlige språket bryter gjennom i fortellestilen: -Spise nå! Du må vente, skjønner du. Og Åse heller i seg hele suppegryta. Og spiser treskjea på tvers. Og spiser hele trollmormor med. Og lenestolen og hele liggesofaen. Utdrag fra Den grådige ungen 22 22 Det lukter som svidd gummi! Barn har en friere måte å bruke språket på, og den barnlige fortellermåten benytter hun for at barna skal kjenne seg hjemme i historien. I bøkene finnes mange gjentakelser som understreker hovedpersonenes perspektiv i bøkene. Dette er svært tydelig både i Snill og Bak Mumme bor Moni. Gro Dahle bruker en slik jeg-sentrering i bøkene helt bevisst, fordi dette er beskrivende for barns ståsted. Barn opplever seg selv som midten av verden. Små barn har ikke noe forhold til størrelse, mengde eller alder. Gjennom barns språklighet kan følelsene besjeles slik at følelsene kan omtales som om de var levende vesener, sier hun. Svein Nyhus legger til at Gro er psykologisk og pedagogisk bevisst. Nesten alt bygger på noe helt konkret som hun har opplevd i familien. Gro Dahle og Svein Nyhus prater i munnen på hverandre, når de skal karakterisere hvordan de skriver og jobber forskjellig. Dette er tydeligvis noe som er fullstendig avklart dem imellom. Han er enig, og forteller ivrig om hvordan boken Verden har ingen hjørner ble til. Med denne boken ville han vise hvordan verden kan fremstå som helt ny. Boken Verden har ingen hjørner er skrevet som en hyllest til undringen, og er ikke ment å skulle leses fra begynnelse til slutt. Med små nummererte sitater kan hver bokside dveles ved nærmest som andaktspunkt. De overtar gjerne etter noen sider, eller midtveis i en fortelling, og begynner å fortelle selv, sier Svein Nyhus. Spesielt fungerer bøkene hans slik for mange barn i barnehagealder: Svein Nyhus forteller at han ofte opplever når han leser for barn at barna selv bryter inn med sine egne historier: -Men vet du hva jeg har opplevd. I havet bor hvalen og fiskene og, og så er de små fortellerne i gang, flirer Svein Nyhus. Han mener selv at han har en lekende tilnærming i bøkene sine. Vår niese sa om tiden: -Tiden går, men jeg går fortere. Det er så godt sagt, fortsetter han smilende. Når barn leker, fremstår verden 23 23 24 Boka i bruk Boka i bruk I det følgjande presenterer me ulike bøker i bruk. Desse presentasjonane er ikkje meint som ei normativ eksemplifisering av korleis du skal arbeida med litteratur i klasserommet, men meir som ei inspirasjonskjelde og ein idébank. Mange av metodane er svært enkle og let seg lett overføra til annan litteratur som du måtte velja. Sams for alle bøkene i bruk er at det er læraren som overleverer teksten til elevane ved å lesa bøkene høgt. Høgtlesing er ein viktig del av litteraturformidlinga i skulen. Gjennom høgtlesing gir ein alle elevane lik tilgang til teksten. Det er viktig, ikkje minst for dei elevane som strevar med lesekunsten og elles ikkje ville hatt same tilgangen til tekst. Gjennom høgtlesinga får ein høve til å stoppa opp og diskutera tematikken, eller til å undra seg over ord og vendingar. Slik kan høgtlesinga utvikla elevane sine erfaringsområde både tematisk og språkleg. Samstundes kan høgtlesinga som aktivitet fungera som eit sosialt bindemiddel i gruppa: Me er saman om denne teksten. Det er eit bindemiddel som også mange vaksne lesarar opplever når dei deler lesaropplevingar med kvarandre. Gitte og elgbrødrene av Pija Lindenbaum på 1. Sissel Sværen Presentasjon Gitte og elgbrødrene er tredje bok i den frodige og morosame serien om Gitte. Tidlegare er Gitte og Gråulvene 2000 og Gitte og sydensauene 2003 utgitt. Gitte er ei jente eg trur mange barn kan identifisere seg med. Svenske Pija Lindenbaum er både forfattar og illustratør. Teikningar og tekst utfyller kvarandre og begge deler er med på å fortelje historia. Gitte og elgbrødrene handlar om Gitte som ynskjer seg sysken. Ho tykkjer det er keisamt å vere åleine, og det er alt for stilt på rommet hennar. Ein dag ho kjem heim sit det tre elgar på trappa, og dei vil gjerne vere storebrørne hennar. Elgbrørne tykkjer det er kjempekult å ta heisen opp til Gitte, og dei får vere med inn. Vi får sjå korleis det går då elgbrørne og Gitte skal leike og sjå på tv, og korleis Gitte opplever det å ha brør. Det blir ikkje heilt som ho hadde tenkt seg. Også i denne boka leiker Lindenbaum med ulike tema ved å bruke dyr som aktørar. Dermed klarer ho å fortelje om ulike tema på ein humoristisk måte utan at identifikasjonen blir for tydeleg. Boka i bruk Det første eg gjorde i klassen var å vise framsida på boka og late elevane fabulere rundt kva boka handla om. Eg fekk mange forslag frå elevane: 25.